Au Revoir
Ny blogg, read it!
KinkyEmperor <3
Ny blogg, read it!
KinkyEmperor <3


Jeg og tante lånte film i dag, og jeg må si: Uansett hvor mange ganger jeg ser Becoming Jane, gråter jeg like mye som om det skulle vært den første. Jeg elsker den filmen så utrolig mye, men den er så forferdelig trist, og jeg føler en fysisk smerte inn i meg, for man vil jo helst ha en lykkelig slutt. Slik blir det da ikke alltid. Jeg liker veldig godt slike typer filmer, og det var nok da min mor manipulerte meg nok til å sette meg ned å se bbc-serien Stolthet og Fordom som var begynnelsen på lidenskapen. Nå elsker jeg alt som angår gamle kjoler, barokkmusikk på et klaver, og hovmod i drøss! Jane Austen er en mine favorittforfattere og jeg liker Stolthet og Fordom så forferdelig mye. Filmen handler da om livet til Jane og viser at det var så absolutt ikke et lett liv, med mye sjåvinisme og penger hadde stor betydning på livskvaliteten, og den viser at det å skille seg og være selvstendig koster mye. Becoming Jane er så absolutt verdt å se, pluss at James McAvoy smelter alles hjerte uansett hva.
Jeg har blitt totalt hekta på en sang av Radiohead de siste dagene. Jeg digger Reckoner, den er dritkul, så om du vil finne ny musikk å høre på eller mimre gamle sanger, hør den, og nyt!
Savner alle sammen hjemme i Stjørdal, og det er kos at Silje har kommet hjem fra Italia, og jeg kommer sikkert til å se ut som en albinofjott ved siden av henne. Savner Kristian spesielt mye, og tar så på å gå rundt her på svalbard uten han... Det hjelper litt at det er dritkule skilt her med isbjørn som vi da kan leke pole dancer på.
Jeg føler meg hel. Jeg har nå levd i 17 år og allikevel har jeg ikke forstått fullstendighet før nå. Det blir sagt at kjærlighet består ikke av to separate personer, men av to personer som blir én. Så nå ser jeg tilbake på mine tidligere år og lurer på hvorfor jeg ikke har lagt merke til at noe har manglet; min bedre halvdel, som virkelig er Kristian? Min Kristian. Du fyller det jeg mener er den perfekte definisjon på en kjæreste: En bestevenn man elsker. Svalbard er nesten uutholdelig uten deg, men det som holder motet oppe er at jeg vet det bare er for noen uker. Så fort som dagene går nå, virker det bare som om det bare er noen vindkast mellom nå og når jeg vil stå på flyplassen å se at du smiler til meg. Noen vindkast til at jeg vil føle meg fullstendig igjen og gjenforene den manglende biten i hjertet mitt. For jeg er virkelig glad i deg. Uansett hva.
I dag morrest da jeg satt og drakk min daglige te, ser jeg ut av vinduet og ser en rev traske over tundraen. Så absolutt det søteste jeg noen sinne har sett, delvis hvit og svart fordi den skifter til sommer pels. Da har jeg enda et punkt på listen å streke over som du ser her:
Ting å se på svalbard:
-Isbjørn, men jeg har sett mange utstoppede
-Hval (som av en eller annen grunn fylt av klisjé blir kalt kvitfisk, selv om jeg gang på gang påpeker at nei(!) hval er pattedyr.
-Fjellrev-Reinsdyr, det går og subber et reinsdyr utenfor leiligheten som jeg har adoptert og den heter nå rudolph med "ph"
-Hvalross
-Mann som ser ut som hvalross,På lørdagen ble det feiret sankthans på stranden her i Longyearbyen, og som øyas største misfit satt jeg mellom en kvinne og en mann. om jeg hadde satt på et par støttenner på mannen hadde han sett ut prikk lik en hvalross, med stor mage og gigantisk bart. Genialitet. Så etter en par øl begynte de fleste rundt meg å bli ganske så brisne og det endte med at folk badet, og jeg gjentar: Badet. Jeg har ikke enda badet i på stranden hjemme i Stjørdal, men nei, tanten min nevner nokså nonchalant at nei, hun badet allerede i april.
I dag var da min første dag på jobb. Jeg ble egentlig kastet rett ut i det, det kom en kunde med en sportsjakke og Lisbeth, som min kollega heter, pekte bare på kassaapparatet, og så var det gjort. Svalbards nye kassadamespire ble født og de neste 8 timene gikk ut på ren kunstrerisk mestring av butikkyrket... eller ikke. Ok, det gikk egentli ganske bra, jeg fikk til det meste, men da en engelsk middelaldrende mann spør meg om hva forskjellen på 20 ulike fjellrevbukser er, var min eneste reaksjon; øøøøøøøøh. Etter lang og lenge og lengre enn langt fant jeg også ut at; nei, jeg forstår så absolutt ikke dansk. Gleder meg til jobb i morgen.
Sang til Kristian: U2 - Sometimes you can't make it on your own
Savne dæ <3


For noen år sidene, før tenårene, satt jeg å så en musikkvideo. På videoen var det to ungdommer som tok på hverandre uten å være i samme rom, en så bare hvor det etterlot seg avtrykk osv. Vokalisten i bandet så veldig skremmende ut, som et spøkelse, tynn og usunn; senere kjent som stereotypen emo. Sangen heter Special needs av Placebo. Helt siden jeg så musikkvideoen har jeg likt det bandet. Min favorittsang er vel running up that hill, en coversang først sunget av Kate Bush. Utrolig skjønn sang men allikvel veldig melankolsk og en anelse deprimerende, men hva hadde verden vært uten slike sanger, sier jeg.
Jeg har nylig (det vil si for to timer siden) funnet et utrykk jeg hater! "Smerte er en illusion." Screw smerte. Hater det. Det funker ikke. Når man står en posisjon kalt "hunden" funker det ikke å si at smerte er en illusjon. Samtidig som yogamusikken har gått meg til hodet. Jeg hører hmmmmmm i søvne...mentalt balanse? Neppe. Anbefaler unsett yoga for de som ikke enda har prøvd det. Jeg skal muligens lede en av gymtimene på tirsdag i yoga, noen som skal bli interessant. Meget interessant (ond, ond, ond latter). Blir kos.
Husk at slumbreknappen på telefonen er skiiit, og man ender bare opp med å forsove seg til halv tolv, jeg snakker av erfaring nettopp lært.
Elefanter er skjønt

Vi har fått nok en gang en bokoppgave på skolen. I engelsk. Jeg hadde den perfekte løsningen til hvilken bok jeg skulle lese, da min kjære og barmhjertige lærer mante frem at vi ikke fikk velge selv. Jeg hadde tenkt å lese Wuthering Heights, men jeg får vel ta til takke med det jeg får. Akkurat nå leser jeg Witch of Portobello igjen, og den trollbinder meg gang på gang.
Ett lite stykke ut i boken, siterer Paulo Coelho (forfatteren); Robert Frost:
Two roads diverged in a wood, and I-
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference
Robert Frost var en reflektert amerikansk poet som hadde tyngde bak hva enn han skrev.
I påskeferien møtte jeg en gammel venninne av meg som jeg virkelig har savnet. Hun er en person som jeg ser opp til og respekterer, og du skal lete langt for å finne noen som i det hele tatt likner en smule på henne, og det er kult. En feminist på sitt ytterste og en ekte apostel av musikken.
Håpe du å Elijah får det bra ilag<3
Our mortal journey is over all too soon


Jeg ble tagget av Silje Haugen.
Regler: Det er vanskeligere enn det ser ut! Kopier til ditt eget notat, slett mine svar og legg til dine. Bruk den første bokstaven i navnet ditt når du svarer på alle spørsmålene. Gi ordentlige svar, ikke dikte! Hvis personen før deg har samme bokstav, så må du gi et annet svar. Du kan ikke bruke samme ordet to ganger. Utfordre 4 venner.
1 Hva er navnet ditt: Anne
2 Ord på fire bokstaver: Aper
3 Guttenavn: Andreas
4 Jentenavn: Amalie (hva jeg egentlig skulle ha blitt kalt i følge start.no)
5 Et yrke: Arkeolog
6 Farge: Azur blå
7 Noe du har på deg: Ankler
8 Mat: Appelsin
9 Noe på badet: arbeidsløse (meg for øyeblikket)
10 Et sted: Alpene
11 Grunn til å komme for seint: Alt for god seng
12 Noe du roper: Au!
13 Film tittel: Askepott
14 Noe du kan drikke: appelsin juice
15 En musikkgruppe: all american rejects
tagger Maia Minde, Anna Alstad, Hanne Kristensen og Kristina JM
:)


Å puste inn frisk luft på nytt etter mange år. Å se solskinn for første gang etter måneder med mørke. Selv om man etter en stund blir vant til det, og ikke legger like godt merke til det som er feil og hva som man en gang mistrivdes så mye med, så er den friske kjølige vinden i ansiktet uvurdelig. I et lite sekund av lettelse kan man kjenne seg igjen i en samvittighetsfanges fortjente solskinn. Synd å skulle si lettelse, men ærlighet varer lengst med seg selv. Uansett hvor mange ganger man sitter i dyp konsentrasjon og desperat prøver å overbevise seg om at det er ikke som man skulle tro, så sitter ærligheten og prøver konstant å gjøre det samme. Jo sterkere den stemmen er, jo mindre er skuffelsen. Ubevisst instiller seg man på det. Man faller ikke like dypt, av og til ikke i det hele tatt, heller motsatt. En åpenbaring.
Jeg vil sette litt oppmerksomhet til en av mine favorittband. Jeg har tidligere snakket om Coldplay, men nå er spotlight'et på Death Cab for Cutie. Grunnen til at jeg elsker indie! I will follow you into the dark er nok en av de mest betydningsfulle sangene jeg har hørt. Jeg fortalte nettopp en venn; det er to band som har påvirket livet mitt og tankemåten min drastisk. Det er Muse og Death Cab for Cutie. DCFC skriver om mye, men kjærlighet er vel en rød tråd i de fleste sangene, som det helst er med musikk. Det jeg synes er spesielt er måten de framstiller følelsen på. Uten å bruke klisjé'er og velbrukte ord for å beskrive, framstiller de situasjoner som skildrer en samhørighet mellom mann og følelser. Jeg liker spesielt soul meets body, siden mye av det jeg leser går innom det temaet. Så absolut verdt å høre! Jeg var innom www.hannesk.blogg.no og så hvilken sang hun hadde smo dagens sang. Snow Patrol - run. Så jeg tittet innom den nettopp opprettet spillelisten min med under 200 sanger. En ekstrem trang i hjertet til å høre sangen fikk fingrene til å danse over tastaturet MEN jeg hadde ikke sangen. Så jeg lastet den ned, men siden pcn min avskyr meg på det groveste, måtte jeg innom youtube. Etter 40 sekunder på sangen innså jeg at det var ingen lyd, så jeg så på de andre alternative filmene man kan se. Leone Lewis hadde en sang ved samme sang og jeg tenkte; hvorfor ikke... Jeg skal innrømme at jeg likte coverversjonen, men bedre? Tvilsomt, men hva synes du? Snow Patrol eller Lewis?
Jeg hører nå på Radiohead med High and Dry, hør den, og grin ut øya dine. Det gjør jeg i hvertfall hver eneste gang.

Jeg satt å leste www.siljehaugen.blogg.no og så at hun hadde blitt utfordret, skulle skrive noe fint om seg selv et cetera. Så jeg satte å tenkte på hva jeg skulle skrevet, og fant bare på en haug med usaklige ting som jeg og søsteren min hadde funnet utrolig genialt. Så jeg skrollet nedover på siden; shit! Siljesøta tagget meg hun. Brace yourself, som det heter på godt engelsk.
Slik gjøres det: Jeg skal bryte janteloven ved å skrive 6 fine ting om meg selv og poste et bilde av meg selv som jeg er fornøyd med. Til slutt skal jeg utfordre 6 andre.
1. Jeg synes jeg er en god pianist.
2. Flink til å holde på hemmeligheter, (bare pga. en god timet hukommelse som glemmer alt etter 10 min.)
3. Flink til å si ifra.
4. Jeg synes at jeg er flink til å være glad i mennesker, selv om jeg er også flink til å ikke like mennesker på verdensbasis ut av prinsipp, men men.
5. Flink til å lage dessert.
6. Flink til å lese bøker.
^^
Tagger / utfordrer
maisans.blogg.no
hannesk.blogg.no
ullsokken.blogg.no
lortunge.blogg.no
bareanne1.blogg.no
-Det sa Zeno, en av oldtidens filosofer som levde 335 f.Kr til 264 f.Kr. Idag er akkurat det han sa viktigere enn noe sinne. Vi må leve i balanse med naturen, og ikke tadig prøve å overvinne det. Ved å overvinne den, overvinner vi oss selv. Vi ser vel alle hva det fører mot. Selv om mange forskere påstår global oppvarming ikke er menneskeskapt, betyr ikke det at vi ikke kan redusere det vi bidrar med. Bare fordi vi tror vi ikke er årsaken til problemet, så betyr ikke det at oppvarmingen forsvinner i løse luften.
Silje og jeg har hatt prosjekt om Green Finger Project. Prosjektet er en miljøbevegelse som har inkludert tusenvis av med mennesker over hele verden. Konseptet er enkelt og tar liten tid: Farg pekefingeren din grønn og skriv i hånden hva du vil beskytte mot global oppvarming. 
Jeg skrev musikk i min hånd, og silje skrev latter. Vi byttet om hendene.
